Hva er emosjonell dysregulering?
Alle har sterke følelser. Emosjonsregulering er evnen til å legge merke til følelsene, håndtere dem og komme tilbake til en roligere tilstand, som regel uten å tenke så mye over det. Emosjonell dysregulering vil si at denne prosessen ikke går like smidig. Følelsene kan kjennes større enn situasjonen skulle tilsi, de kan skifte raskt, og det kan ta lang tid å roe seg ned igjen.
Det er viktig å si hva emosjonell dysregulering ikke er. Det er ikke dårlig oppførsel, mangel på viljestyrke eller svikt i oppdragelsen. Det er en forskjell i hvordan hjernen og kroppen håndterer følelsesmessige signaler, og den forsterkes ofte av tretthet, sult, stress og sanseoverbelastning.
Tegn på emosjonell dysregulering
Emosjonell dysregulering ser forskjellig ut fra person til person, og den kan endre seg med alderen. Her er noen vanlige tegn.
| Hos barn | Hos tenåringer og voksne |
|---|---|
| Hyppige, intense raserianfall eller gråteanfall | Kort lunte eller irritabilitet som er vanskelig å kontrollere |
| Store reaksjoner på små forandringer eller skuffelser | Å føle seg overveldet av følelser som virker uforholdsmessig sterke |
| Bruker lang tid på å roe seg ned etter å ha blitt opprørt | Humør som skifter raskt i løpet av dagen |
| Slår, kaster ting eller stikker av når det blir for overveldende | Sier eller gjør ting i affekt som du angrer på senere |
| Vansker med å sette ord på følelser | Vansker med å sette navn på hva du føler eller hvorfor |
| Trekker seg tilbake eller «stenger seg inne» etter en tung dag | Å føle seg tappet for krefter, skamfull eller følelsesmessig nummen etter en emosjonell episode |
De fleste barn viser noen av disse tegnene i perioder, særlig når de er slitne. Det er verdt å følge ekstra med når reaksjonene er hyppige og intense, og når de går ut over hverdagen hjemme, på skolen eller på jobb.
Emosjonell dysregulering og ADHD
Emosjonelle vansker er ikke en del av de offisielle diagnosekriteriene for ADHD, men de er svært vanlige. En oversiktsstudie i American Journal of Psychiatry fant at emosjonell dysregulering er utbredt ved ADHD gjennom hele livet, og at den er en viktig årsak til vanskene som personer med ADHD opplever (Shaw et al., 2014).
En av årsakene kan være at de samme hjernesystemene som hjelper oss med oppmerksomhet og impulskontroll, også hjelper oss med å bremse følelsene. Når bremsene reagerer saktere, kan frustrasjon eller begeistring flomme over før du rekker å tenke deg om. Mange voksne med ADHD beskriver følelser som blusser raskt opp og går like fort over, men som likevel etterlater seg rot.
Emosjonell dysregulering og autisme
Autisme er også knyttet til sterkere emosjonelle reaksjoner og vansker med å regulere følelser. Forskere mener at noen av årsakene kan være felles med andre tilstander, for eksempel høy fysisk uro i kroppen (høyt fysiologisk aktiveringsnivå), mens andre kan være mer spesifikke for autisme, for eksempel forskjeller i hvordan informasjon og sanseinntrykk bearbeides, og et sterkere behov for forutsigbarhet (Mazefsky et al., 2013).
For mange autistiske barn og voksne henger emosjonell dysregulering tett sammen med omgivelsene. Et støyende klasserom, en uventet endring eller en dag med maskering kan fylle «koppen» helt til den renner over. Når det skjer, kan resultatet bli et meltdown eller et shutdown.
Emosjonell dysregulering og angst
Angst og emosjonell dysregulering forsterker hverandre. Når kroppen står i høy beredskap, skal det mindre til før du går fra null til sinne, panikk eller gråt. Samtidig kan frykten for egne reaksjoner gjøre deg enda mer engstelig. Mange med angst beskriver at de hele tiden føler seg «på kanten», og da er det svært lite rom igjen før følelsene tar over.
De første strategiene som hjelper
Det finnes ingen hurtigløsning, men små og jevnlige steg kan gjøre det lettere å komme seg gjennom store følelser. Strategiene nedenfor fungerer både for barn og voksne, selv om barn trenger mer hjelp fra de voksne rundt seg.
1. Samregulering: lån bort roen din
Barn lærer å regulere følelsene sine ved å låne ro av en voksen. Når barnet ditt er opprørt, forteller den rolige stemmen din, den avslappede kroppen din og din stødige tilstedeværelse at det er trygt. Det hjelper sjelden å holde en preken eller resonnere midt i uværet, så hold ordene korte og ta samtalen senere. Voksne kan også samregulere, for eksempel sammen med en partner eller venn som hjelper dem med å roe ned.
2. Sett ord på følelsen
Å sette ord på en følelse, for eksempel «du er veldig sint fordi vi måtte gå», kan ta noe av trykket. For yngre barn kan et følelseskart med ansikter eller farger hjelpe dem med å peke på det de kjenner når det er vanskelig å finne ordene.
3. Ta en pause før det topper seg
Lær deg å legge merke til de tidlige varselsignalene, som en anspent kjeve, en høyere stemme eller rastløse hender, og ta en pause før følelsen tar over. Noen minutter i et roligere rom, en tur ut eller et glass vann kan være nok til å nullstille seg.
4. Bruk beroligende sansestimulering
Kroppen roer seg ofte ned før tankene gjør det. Langsom pusting med lengre utpust, å presse mot en vegg, en god, fast klem eller det jevne trykket fra noe tungt kan alle sende beroligende signaler gjennom kroppen. Denne typen stimulering aktiverer propriosepsjon, sansen for musklene og leddene dine, og det er én grunn til at mange opplever at vekt og trykk virker avslappende. Enkle jordingsteknikker kan også hjelpe deg med å komme tilbake til nuet.
5. Hold rutinene forutsigbare
Regelmessig søvn, måltider og faste dagsrytmer senker det grunnleggende stressnivået som gjør det vanskeligere å håndtere følelser. Si fra til barnet på forhånd om endringer, bruk visuelle dagsplaner hvis de hjelper, og prøv å legge inn rolige stunder i travle dager.
6. Gjenopprett kontakten etterpå
Når alle er rolige, snakk om hva som skjedde uten å legge skyld. Hva utløste det? Hva hjalp? Hva kan dere prøve neste gang? Å gjenopprette kontakten etter et utbrudd lærer barn, og minner voksne på, at store følelser ikke ødelegger relasjoner.
Beroligende verktøy i hverdagen
Mange familier og voksne setter sammen en liten verktøykasse med ting som hjelper dem å roe seg ned, fra støydempende hodetelefoner til et yndlingsteppe. En vektbamse er et verktøy som kombinerer et mykt materiale med jevnt trykk, omtrent som en trygg klem. Våre vektbamser er fylt med glassperler fordelt på seks rom, slik at vekten holder seg jevn mens du holder, klemmer eller trykker på dem.
En vektbamse er et trøsteverktøy, ikke en behandling, og den fungerer best sammen med strategiene ovenfor. Dyrene våre passer fra 3 år, forutsatt at barnet selv kan løfte dyret og flytte det bort. Barn bør bruke dem sammen med en voksen til stede, og legge dem til side før de sover. Følg alltid den medfølgende sikkerhetsveiledningen.
Når du bør søke profesjonell hjelp
Snakk med legen din hvis følelsesutbrudd er hyppige, intense eller blir verre, hvis de fører til selvskading eller skade på andre, eller hvis de skaper alvorlige problemer på skolen, på jobben eller i relasjoner. En lege eller psykolog kan se på mulige underliggende årsaker, for eksempel ADHD, autisme, angst, depresjon eller traumer, og hjelpe deg med å finne riktig støtte. Samtaleterapi kan lære deg ferdigheter for å håndtere sterke følelser, og behandling av en underliggende tilstand hjelper ofte på følelsesreguleringen også.
Ofte stilte spørsmål
Er emosjonell dysregulering en diagnose?
Nei. Emosjonell dysregulering beskriver et mønster og er ikke en diagnose i seg selv. Det kan forekomme ved mange tilstander, blant annet ADHD, autisme, angst, depresjon og traumer, og det kan også oppstå i stressende perioder hos personer uten diagnose.
Hva forårsaker emosjonell dysregulering?
Vanligvis er det en blanding av flere faktorer: hvordan hjernen bearbeider følelser, nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme, stress, traumer og hvordan følelser ble håndtert i barndommen. Tretthet, sult og sansemessig overbelastning gjør det verre for nesten alle.
Kan voksne ha emosjonell dysregulering?
Ja. Emosjonell dysregulering blir ofte beskrevet hos barn, men mange voksne lever også med det, særlig voksne med ADHD, autisme eller angst. Det kan vise seg som kort lunte, intense humørsvingninger eller en følelse av å bli overveldet av følelser.
Hvordan kan jeg hjelpe et barn som er dysregulert, med å roe seg ned?
Hold deg rolig selv, senk stemmen og reduser støy og krav. Tilby trøst uten press, for eksempel ved å sitte tett inntil eller tilby en klem, og vent til barnet er rolig før dere snakker om det som skjedde.
Hva er forskjellen på et raseriutbrudd og et meltdown?
Et raseriutbrudd henger ofte sammen med at barnet vil ha noe, og barnet har vanligvis en viss kontroll over det. Et meltdown er en intens reaksjon på å bli fullstendig overveldet, og personen mister midlertidig kontrollen over atferden sin (National Autistic Society). Trøst, rom og tid hjelper mer enn belønning eller konsekvenser.
Møt store følelser med ro
Emosjonell dysregulering kan være utmattende, både for den som lever med det, og for menneskene rundt. Når man forstår at store reaksjoner ofte kommer av et overbelastet nervesystem og ikke av vond vilje, blir det lettere å møte dem med tålmodighet. Med samregulering, pauser, sanseinntrykk og faste rutiner blir det lettere å komme seg gjennom følelsene. Hos Brease er oppdraget vårt å bringe hvile, lindring og ekte trøst inn i hverdagen, og en myk vektbamse kan være ett rolig verktøy i verktøykassen din. Utforsk våre vektbamser til barn og vektbamser til voksne og finn den som føles riktig å holde i.
Merk: Alle regulerer følelser på sin egen måte, og ikke alle forslagene i denne guiden passer for alle. Denne artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke råd fra lege, psykolog eller annet helsepersonell.